tina rødfjell jensen

www.tinarj.blogg.no

Du ga meg tårer i øynene 28.12.2015, kl. 21:40

Hei! 

For ikke lenge siden leste jeg et innlegg på en blogg som fikk meg til å gjøre en ting jeg i ettertid setter utrolig stor pris på at jeg gjorde. Det var dette innlegget som var siste pushet jeg trengte for å gjøre tanker om til handling. Jeg har med årene lært å "overse" alle som sitter rundt på gatene i Oslo og tigger. Mange mener sikkert det er slemt av meg å si, men det er rett og slett sannheten. Det er blitt hverdagslig om du går rundt i Oslo, eller andre storbyer for den sags skyld. Spør du meg er man rett og slett nødt til å til en viss grad overse det, for om man skulle brydd seg om hver enkel måtte man stoppet på hvert et gatehjørne, og beklageligvis blir det bare flere og flere. I tillegg til at det er mange der ute, har jeg både hørt og lest utallige mange historier som gjør meg skeptisk og usikker på hva jeg skal tro om enkelte. Jeg leste blant annet en artikkel med et bilde tatt fra innsiden av en restaurant, av en tigger som sitter med ryggen lent inntil restaurant vinduet. På bildet ser at hun som sitter der sitter med en iphone under pleddet og spiller, mens hun foran seg har et skilt hvor hun ber om penger så hun kan kjøpe mat til barna sine. Det er sånne ting som ødelegger, det er sånne ting som gjør det vanskelig å vite, vanskelig å gripe inn og vise at man bryr seg og vil hjelpe. Og det er trist, for jeg er fullt klar over at det er mange der ute som virkelig ikke har noe annet valg, og har havnet på gaten av helt feil grunn. Over til historien min jeg gjerne ville dele med dere. 

På vei ned mot båten jeg tar bortimot hver dag gå jeg forbi en mann, en mann som har sittet på samme plassen så lenge jeg kan huske. Han har sittet der alle årene jeg har dratt inn til byen med venner, og han sitter der nå når jeg reiser hjem fra byen. Han er ikke som mange andre som skal gjøre mye for å kanskje få litt ekstra medlidenhet. Han holder orden på de få eiendelene han har, det er aldri noe særlig med rot rundt han, han tar ikke mye plass, sitter ikke i veien, hiver seg ikke etter folk, han bare sitter der.. alene. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått forbi deg, så utallige mange ganger har jeg gått forbi og ikke gjort annet enn å gi deg et smil om blikket vårt skulle møtes. Jeg har også så altfor mange ganger bare gått forbi, i min egen verden uten å en gang tenke over at du er der, nærmest oversett deg. Så er det også de utallige gangene jeg har gått forbi deg og hatt lyst til å gjøre noe. Så utrolig lenge har jeg hatt lyst til å vise deg at selv om jeg hver dag går forbi deg, så ser jeg deg. Du er ikke ingenting. Jeg vil vise at jeg ikke mener å være overlegen. Det er rart å si det, men jeg får en trang til å vise at jeg bryr meg. Blikket ditt er så tomt og ensomt, så uendelig ensomt, jeg ville så gjerne gjøre noe for deg. 

Julaften. Dette er jo dagen man virkelig skal gjøre en god gjerning! Det er jul, julen handler om glede og omsorg for medmennesker, jeg var sikker på at dette skulle være dagen hvor jeg skulle gjøre noe mer enn bare å gå forbi deg. Dessverre ble det ikke sånn denne dagen heller, jeg ville så veldig gjerne stoppe på vei hjem fra jobb, men jeg måtte løpe for å rekke båten hjem til familien min så alt jeg fikk gjort var å stoppe ved deg og ønske deg "god jul". I dag, 4 dager senere var vakten min over og jeg skulle endelig få reise hjem igjen, og nå hadde jeg tid. Båten min gikk ikke før om en stund og jeg bestemte meg for at nå gjør jeg det. Da jeg rundet hjørnet så man kunne se plassen du pleier å sitte på stoppet jeg opp og ble stående å se på deg. Du stod oppreist og ordnet på pleddet du sitter på, du ryddet på plass de få tingene som lå rundt deg og skjøv det enda litt lengre bak så du virkelig ikke satt i veien for noen. Etter å ha stått noen minutter og tittet på hvordan du ordnet istand plassen din, krysset jeg gaten og gikk inn på Narvesen. Der kjøpte jeg kaffe, en bolle og en liten sjokolade. Da jeg kom ut hadde du satt deg igjen og jeg var klar for å gjøre det. Jeg vet ikke riktig om det var uniformen, eller bare det at noen stoppet ved deg som fikk deg til å smile, men så fort jeg satte meg på huk rett fremfor deg lyste ansiktet ditt opp i et smil. Jeg spurte om du husket at jeg hadde stoppet hos deg på julaften. Da svarte du raskt at "ja god jul, du sa god jul!" Jeg merket jeg ble litt rørt allerede da, over at du faktisk husket det. Jeg forklarte deg at jeg gjerne ville stoppe da, men måtte løpe for å rekke båten min. Jeg ga deg tingene jeg hadde kjøpt mens jeg ønsket deg en god jul videre. Jeg hadde vel en viss forhåpning om en form for takknemlighet, men da jeg så øynene dine ble blanke og du tørket øynene med den ene hånden din stakk det i hjertet mitt. Tenk at noe som koster meg så lite, kan bety så mye for deg. Jeg sa nok en gang god jul etterfulgt av en rekke god jul og tusen takk fra deg. Så reiste jeg meg og begynte å gå. Da jeg snudde meg vinket du og løftet kaffekoppen i været mens du smilte fra øre til øre. Da braste det lille som hadde fått meg til å holde meg sterk foran deg, og tårene begynte å trille. 

Det stikker fortsatt litt når jeg tenker på hvor mye det betydde for deg, noe så enkelt som kaffe og bolle, det er noe vi kan finne på å unne oss flere ganger om dagen om vi vil. Det er ikke noe tvil om at dette kommer til å bli værende i minnet mitt i lang tid fremover. Takk! 


 

Ha en god jul, og ta vare på hverandre♥

-Tina

lindahansen

28.12.2015 kl.21:54

Så flott gjort av deg <3 Er en skikkelig god følelse å kunne gjøre noe for andre som ikke har det så greit =)

Tina

28.12.2015 kl.21:55

lindahansen: Så absolutt!:)

Linn Charlotte

28.12.2015 kl.22:34

Så fint gjort av deg! Har tenkt på å gjøre det selv mange ganger, men har aldri fått meg til å 100% gjennomføre det! Du er en god person! <3

ulur

29.12.2015 kl.00:58

veldig fint gjort av deg, alle skulle vært slik!

Kjersti'snøppa

29.12.2015 kl.03:59

Minne mæ på da æ gjedde en 20kroning til en som satt på gata og æ sa til han " unn dæ nokka godt " , æ hadde ikke før sagt det før han gikk inn på kiosken og kjøpte en kaffe og ei pølsa . Og han smilte sånn og va så glad <3 d rørte hjærte mitt <3
Tina

♥Velkommen♥



Hei! Takk for at du titter innom bloggen min, jeg er 21år, bor med kjæresten i en liten leilighet på Nesodden. For tiden er jeg i militæret, men bloggen kommer til å handle om hverdagen min generelt og ikke bare militæret. Kontakt: tinarjblogg@hotmail.com


Instagram♥



Blogg.no reklame

Follow

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits