tina rødfjell jensen

www.tinarj.blogg.no

I dag sa det stopp... 02.02.2016, kl. 21:33

I dag klarte jeg ikke mer... Som dere vet har jeg vært syk siden forrige mandag. Tett i hele hodet, rennende nese, slim i brystet og en hoste som i noen dager var konstant. Jeg kunne nesten ikke prate uten å hoste. Det var utrolig slitsomt og gjorde så jeg ble liggende på leir Torsdag og Fredag. Jeg følte meg litt bedre etter å ha sovet ut i to dager, men fortsatt ikke bra, og hosten var der enda. Allikevel i visshet om at det skulle bli en nokså rolig helg dro jeg ned på slottet på fredagen og tok over som B1 (Beredskap). Lørdagen og Søndagen var det veldig stille og jeg følte meg også disse dagene ganske mye bedre..

Så kom mandagen.. Jeg kjente godt at det ble slitsomt å hoppe inn i en full dag igjen, ikke bare var det full dag fra 07:15-16:00 med vanlige plikter på slottet, men siden jeg var b1, ble jeg værende på slottet til litt over 7. Den som er på beredskap blir alltid igjen lengre utover kvelden tilfelle noe skulle skje. Da jeg kom på leir var jeg nokså død, hoppet fort i dusjen før jeg gikk rett til senga. 

Allerede i dag var det tyngre å stå opp. Det ble en sinnsykt lang mandag, og kroppen min var absolutt ikke noe bedre. Jeg har hostet mer i dag, blir fortere varm og det er en konstant kiling i halsen min, som gjør at jeg vil hoste for å få den bort. Da alle de andre hadde dratt og jeg satt igjen på slottet kunne jeg senke skuldrene litt og lene meg tilbake i sofaen. Jeg trengte ikke klistre på et smil for ikke å virke irritert og lei, jeg trengte ikke sprette opp når det var tid for å gå postrunden, jeg la meg litt tilbake og kjente at jeg klarte å slappe av. Så fikk jeg en tur ut til Skaugum. Jeg var i bunn og grunn klar ettersom at jeg viste jeg kunne dra rett til leir når jeg var ferdig. Bare denne siste turen så fikk jeg komme på leir å slappe av. 

Turen inn startet dårlig ettersom at jeg ble stående i kø, og brukte 15min fra slottet og ut på motorveien bare. Det var lite som skulle til for å irritere meg. Heldigvis hadde jeg mamma på høyttaler, vi snakket hele veien til Skaugum, så jeg fikk noe annet en kø å tenke på når jeg kjørte dit. Da jeg kom frem klistret jeg på meg et smil og leverte alt som skulle leveres før jeg slang meg i bilen og startet turen tilbake mot leir. På vei hjem skrudde jeg først på musikk ganske høyt for å slippe å sitte med tankene mine, bare sitte høre på musikken. Men etterhvert sendte Thor melding og lurte på noe, så det endte opp med at vi satt på Facetime, så lot jeg mobilen stå så han så meg og hørte meg. Om jeg ikke husker helt feil tror jeg noe av det første jeg sa til han var at jeg er ganske sliten så er ikke meningen å høre irritert ut i stemmen. Det tok ikke mer enn et spørsmål om noe jeg hadde glemt å gjøre kvelden før til, for at jeg hevet stemmen min og hadde en kranglete tone mot han. Da sa han bare at han hørte jeg var irritert så han ville heller ringe tilbake senere, og jeg var så klar over selv hvor dritt jeg var men jeg ville ikke legge på. Så vi ble sittende litt i stillhet før jeg sprakk. Tårene stod i frontruta, jeg hikstet frem en unnskyldning og resten av turen tilbake til leir gråt jeg. 

Jeg er så sliten. Jeg er sliten i hodet og jeg er sliten i kroppen. En ting er at sykdommen tærer noe sinnsykt på kroppen og rett og slett tømmer deg for energi. En annen ting er når du ikke har noen som helst mulighet til å snu om tankene i hodet fra negative til positive. Jeg holdt meg sterk i hele går. Jeg holdt meg sterk hele tiden mens de andre var på slottet i dag, jeg holdt meg sterk da jeg snakket med mamma og møtte de på Skaugum. Jeg prøvde å holde meg sterk da jeg snakket med Thor, men plutselig klarte jeg ikke mer. Og med Thor er det greit å slippe seg løs, ikke trenge å putte på et smil når jeg heller vil brase ut i gråt. Jeg ville bare hjem. Ha armene til Thor rundt meg, å bare gi meg selv lov til å føle meg svak. Tom for alt overskudd, tom for energi, bare vise ovenfor meg selv at jeg faktisk ikke har mer å gi. 

Det var så sinnsykt mye som gikk igjennom hodet mitt den lille turen fra jeg begynte å snakke med Thor, til jeg parkerte på leir. Jeg tenkte på hvordan jeg for det første absolutt ikke er i form enda, og at jeg lurer meg selv til å tro jeg kan gjøre alt med lik effektivitet og overskudd som når jeg er frisk. Jeg tenkte på hvordan fristene for å søke studier er så sinnsykt nære og jeg har ikke peiling på hva jeg skal søke. Jeg tenker på hvor sinnsykt slitsomt det har vært hittil i forsvaret økonomisk. Alt jeg betaler privat, og hvor lite jeg klarer å spare, hver mnd. går akkurat. Jeg tenker på hvordan det vil bli hvis jeg som voksen får en jobb som ikke betaler bedre enn at jeg har akkurat nok hver mnd. Jeg tenker på hvor lei jeg er av det samme mønsteret hver dag. (ikke misforstå, jeg liker hverdagene på slottet, stillingen jeg har kjempegodt og trives veldig) men jeg begynner å bli lei av at hver dag er lik. Jeg begynner å bli lei og sliten av reising, tidlig på morgenen og sent på kvelden. Jeg begynner å bli lei av å se så lite til Thor, forhold til hva jeg ønsker! Jeg er lei av å kjenne på utmattelsen som sniker seg innpå meg hver gang jeg tillater meg selv å senke skuldrene. Jeg er veldig sliten og i dag klarte jeg rett og slett ikke mer...

-Tina

iamemma

02.02.2016 kl.21:48

Hei, jeg har en liten ting fra meg til deg på bloggen min nå, som alle bloggere trenger ;) håper du vil kikke inn til meg. Klem

Emelie Karlsson

02.02.2016 kl.23:43

God bedring!

Tina

03.02.2016 kl.07:48

Emelie Karlsson: takk!

missmommy.blogg.no

03.02.2016 kl.07:59

Send skuldrene og tillat deg å slapp helt av;) det er viktig å lytte til egen kropp! Den sier ifra og da er det viktig at hører. Bens på bordet og ta godt vare på deg selv;)

Tina

03.02.2016 kl.08:14

missmommy.blogg.no: takk!:)

Gudrun Marie

03.02.2016 kl.11:20

Masse god bedring, håper det snart gir seg :) Begynner å bli ganske lei av å ha influensa..

Tina

03.02.2016 kl.14:56

Gudrun Marie: takk! :)

Den rutete skjorta

03.02.2016 kl.21:32

Masse god bedring :) Krysser fingrene for at du blir frisk snart :) Husk at det er viktig å slappe av, og ta vare på deg selv :)

Tina

03.02.2016 kl.21:40

den rutete skjorta: Tusen takk! hjelper med fine kommentarer fra dere!:)
Tina

♥Velkommen♥



Hei! Takk for at du titter innom bloggen min, jeg er 21år, bor med kjæresten i en liten leilighet på Nesodden. For tiden er jeg i militæret, men bloggen kommer til å handle om hverdagen min generelt og ikke bare militæret. Kontakt: tinarjblogg@hotmail.com


Instagram♥



Blogg.no reklame

Follow

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits